Sunnudagur komandi er dagur í viku, tí tá verður konsert í Norðurlandahúsinum av forkunnugum slag, sum byggir brýr yvir um gjónna, sum ofta verður hildin at vera millum
sonevndan klassiskan og rútmiskan tónleik. Konsertin fevnir um framførslur hjá Teiti, gentukórinum hjá Danmarks Radio, Aldubáruni og Tariru.
Nýggj verk verða frumframførd tann 16. okt. í Norðurlandahúsinum og í konserthúsinum hjá DR í Keypmannahavn tann 3. nov. Tað er Teitur Lassen, ið hevur skrivað “Weekdays”, og støðið undir verkinum eru teir sjey vikudagarnir. Verkið er fyri kór og orkestur og er í sjey pørtum. Íblásturin til tónaverkið hevur fram um alt verið einfeldnið og hugtøkan av tí minimala. Verkið verður framført í samstarvi við gentukórið hjá Danmarks Radio, føroyska kórið Tarira og tónleikabólkin Aldubáran.
Teitur er kendur sum songskald við serligari dygd, og hansara sangir kennast um somu tíð bæði viðkvæmir og sterkir. Sangirnir festa seg í hugan, tí teir bæði skaldsliga og ljómliga standa sterkir. Vit síggja nú nýggjar og dyggar síður av stóru tónlistargávunum hjá Teiti. Áhuga fyri teimum klassisku ljóðførunum hevur Teitur havt leingi, men tað hava verið onnur tónaskøld, sum hava staðið fyri útsetingini av tónaverkunum hjá honum. Nú er tað Teitur sjálvur, sum hevur skrivað alt nótaritið.Tað er eitt brot úr amerikanska skaldaverkinum Freedom eftir Jonathan Franzen, sum er tekstliga støðið undir verkinum "Nice Man's Anger", sum Tarira syngur. Ein av høvuðspersónunum, tann fitti Walter, er tilvitin um umhvørvið og sera góðviljaður, men mitt úti á motorvegnum flýgur illsinnið í hann. Tær ymsu kórrøddirnar hava leiklutin sum ávikavist ytra og innara frásøgufólk. Hetta verður flættað saman við beinleiðis talu næstan sum í einum songleiki, og samstundis sum bæði frásøgnin og tónleikurin eru merkt av álvara, er verkið á tremur við skemti.
Kenda og dugnaliga kórið DR PigeKor kemur á konsertferð til Føroya í heyst. Kórið, ið er stjórnað av svenska kórleiðaranum Cecilia Martin-Löf hevur áður framført saman við Teiti, og í hesum sambandi verður konsertskráin økt við meira tónleiki.
Kórið Tarira verður stjórnað av Sunleif Rasmussen. Hann man vera best kendur sum tónaskaldið, sum setti føroyskan samtíðartónleik á klassiska heimskortið, tá ið hann skrivaði fyrstu føroysku symfoniina. Hann hevur skrivað verkið "Jordpigernes drøm” fyri kór og percussion til DR PigeKor. Støðið er brot úr skaldsøguni Tornið við heimsins enda eftir William Heinesen, sum vit seta inn her niðast á blogginum.
Tað er listakvinnan Marianna Mørkøre, ið hevur myndað konsertbúmerki og myndir. Konsertin Weekdays verður í konserthúsinum hjá DR í Keypmannahavn hósdagin 3. november kl. 19.30. Atgongumerki fáast á heimasíðuni hjá Norðurlandahúsinum www.nlh.fo og heimasíðuni hjá Konserthuset http://www.dr.dk/
Jordpigernes drøm
1.
PÅ DEN TID DA JORDEN ENDNU IKKE VAR RUND, men havde begyndelse og ende, knejste et herligt tårn ved verdens yderste rand.
Om dagen sejlede et uophørligt tog af skyer langsomt forbi ude i afgrunden under solens øje.
Om natten lyste tårnet om kap med afgrundens nordlys og stjerner, for det var et lysende tårn.
På klare aftener kunde men se det dejlige tårnlys funkle ude i havmørket, og da kunde man gribes af en uimodståelig higen mod det strålende tårn, der løftede sig ensomt mod de ukendte vældige egne hvor verden ender og begynder, og hvor Guds ånd svæver over vandene.
Det var i den fjerne oprindelsens tid, dengang du endnu ikke vidste at det magiske tårnlys var lyset fra et ganske almindeligt fyrtårn, et værk af menneskers hænder og snilde, en nyttig og fornuftig lysgiver.
Det var også før du endnu vidste at Jorden er en stjerne blandt andre stjerner i et ufatteligt svælg af tid og rum, og du selv en stjernebo.
Intermezzo
(ORDENE)
Ordene kommer fygende. Eller kommer stille dalende. Eller sætter sig på ruden som regndråber eller som isblomster.
“Tulipan-Hyacint-Hyapan-Tulicint”.
2.
(VANDHANEN)
Så kommer Natten.
Natten står over alle tage.
Natten funkler i alle ruder og i regnpytterne på de blå petroleumstønders låg.
Nu slumrer alle mennesker i deres kamre, hvor søvnblomster daler i mørket.
I stilheden høres den fjerne lyd af stjernedråbers dryp fra himlen. Lyden ekkoer i hele det store himmelhvælv.
Lyden er den eneste lyd i Himlen og på Jorden.
- Lyden kommer fra en vandhane, der ikke er rigtigt lukket.
Ensom, ensom er den dryppende vandhane i verden.
3.
(JORDPIGEN ØSSEMØDL)
Jorden er stadigvæk ikke blevet rund og endnu har Gud ikke sat skel mellem drøm og vågen og mellem farende skygger og levende væsener.
Nede i brændekælderens evige nat sidder Jordpigen Øssemødl. Hun ses kun et lille øjeblik straks når vi kommer ned med lygten for at hente brændsel. Så sidder hun i krogen, og bagved hende er der et mylder af grå ansigter og hænder. Det er alle de andre jordpiger, der bor hernede.
Men så bliver det altsammen borte, og dér hvor Jordpigen Øssemødl sad ses kun skyggen af en gammel forhugget drivtømmerblok.
Men så har du et øjeblik set hvordan hun sidder og stirrer på dig, for hun kender dig godt.
Jordpigen Øssemødl og alle de andre jordpiger bor i mørket under huset og ser aldrig lys, for de er døde.
Men Jordpigen Øssemødl er dog ikke mere død end at hun om natten kan snige sig ud af brændekælderen og op i forstuen og videre ad loftstrappen ind i sovekammeret hvor du ligger og drømmer. Så ved du at hun er kommet for at hente dig og at I nu skal ud og svæve. Ud og sejle på store vinger, over hav og land, den lange vej til Verdens Ende hvor Tårnet står.
Epilog
(ORDENE)
Hyacint og Tulipan er de dejligste ord.
“Hyapan-Tulicint-Sintipan-Tulihy.”
