Nú hitar sólin bjarta land og hav,
í urtagarði fagrar blómur anga,
firvaldar flagsa, ongan mást tú fanga.
Týn ei tað lív, sum sólin veingir gav!
Vilt tú sum eg, í hond vit taka stav
og burt frá bygdum langar leiðir ganga;
vit dvølja millum heygar løtu manga,
tá vaknar mangt, sum fyrr í barmi svav.
Í sólarbrandi glógva fjøll og sker, -
og varrar mynnast, veist tú nakað betur?
Kring heyg og túgvu heiðafuglur letur
frá morgunstund, til sól til viða fer.
H. A. Djurhuus. Prentað í Tingakrossi í 1908. Myndirnar tók eg, tá vit ein frálíkan summardag vóru sunnudagsbiltúr uppi á oyggj m.a.
"Færøerne er byzantinske klippestumper i Nordatlanten.
Hellige mænd har revet ikonernes trinbjerge ud af billederne og smidt dem ud i det vilde hav.
For at have et sted at drømme om som forladthedens sted.
Formerne er så dramatisk billedmæssigt udformet, at der må have været virkelig gode malere på spil. Som samtidig har været ført af hellig indsigt. Se Store og Lille Dimon.
Det er former skabt for søjlehelgener. Og overalt er der trapper mod himlen."
Per Kirkeby í hugtakandi bókini Rejsen til Færøerne, ið snýr seg um ferðina hjá Kirkeby í mai 2000, tá hann arbeiddi í Steinprenti og fekk heili 77 framúr prent burturúr.
(KP)
