Nú nevndin í Mentanargrunninum er
farin í holtur við at viðgera umsóknir og at býta út stuðul, nærkast løtan, tá
vit fáa sjón fyri søgn um, at listastuðulin er minkaður ein fimtapart. Og enn
stendur listafólkaboykottið við, sum Sunleif Rasmussen og Teitur Lassen byrjaðu
sum mótmæli móti skerjingunum. Fólk spyrja meg javnan um boykottið og hvussu
tað verður við tí og eg sigi, at eg ikki standi á listanum. Eg eri jú ikki
listafólk, men sjálvt um eg var, ivist eg í grundini um eg hevði viljað tikið
lut í einum boykotti, sum ongan enda hevur.
Hetta skal sjálvandi ikki á
nakran hátt skiljast sum um, at eg ikki taki undir við hesum mótmælinum hjá
okkara listafólkum móti einum sera ógvusligum niðurskurði, sum rakar tey og sum
eg ikki ivist í fær álvarsligar fylgjur fyri okkum onnur. Hetta er ikki tað
slagið av fylgjum, sum vit síggja beinanvegin og sum merkjast beinanvegin, men
fylgjurnar fara at merkjast í framtíðini. Vit gera okkum kanska ikki far um
hvussu nógv vit fáa burtur úr listini bæði gjøgnum egnar upplivingar og í sambandi við uppaling og dannilsi av okkara børnum ella hvussu nógva reklamu, listafólkini
geva okkum, tá tey ferðast kring heimin og framføra ella hava framsýningar her
og har. Fólk hoyra og síggja og gerast
hugtikin av verkum hjá Tróndi Patursson, Sunleif Rasmussen, Eivør
Pálsdóttir, Teiti Lassen osfr. og gerast áhugað í hvaðani
hesi fólkini koma. Ein grein um føroyska list í útlendskum bløðum genererar ómetaliga
stóran áhuga, sum sæst aftur í bíleggingum av ferðum til Føroya.
Jú sanniliga skilji eg, at listafólkini
mótmæla, at Mentanargrunnurin í einum er skerdur við einum fimtaparti og at tónleikastuðulin
er skerdur við einum triðingi. Tað hevur ikki skortað uppá kritikk av avgerð
mentamálaráðharrans, umframt listafólk sum Sunleif Rasmussen hava fleiri onnur
verið frammi í fjølmiðlunum og sýnt teirra ónøgd, eg seti leinkjur inn til
ymisk innlegg, sum hava verið um málið á Listablogginum.
Út yvir tað ikki serliga neyva svarið, at vit øll skulu
spara, hava vit ikki fingið nakrar serligar próvgrundir fyri avgerðina. Í kjaki
millum Bjørn Kalsø og undirritaðu í Degi og Viku 2.oktober í fjør legði mentamálaráðharrin
upp til, at hansara avgerð um at skarva tjúgu
prosent av játtanini til Mentanargrunn Landsins onkursvegna er relaterað til ymiskar
listafatanir, at vit mugu velja millum siðarv og samtíð, millum ta fólksligu og
ta meira eliteru listfatanina og at hansara uppskot leggur meira dent á tað
fólksliga. Men hetta hevur jú als einki við málið at gera. Upphæddin uppá 250.000
krónur til kvæði verður tikin frá tónleiki og sangi, tann játtanin er minkað
frá 800 túsund til 115 túsund krónur. Hesar umraðfestingarnar er bara ein
jánkaslig roynd at káva útyvir veruligu gøluna, við at fáa fólk at kjakast um
ymsar mentanarfatanir heldur enn um ta drastisku sparingina, sum í serligan mun
er gingin út yvir listastuðulin. Somuleiðis er tað fullkomiliga skeivt, tá
mentamálaráðharrin rør framundir, at skúli og útbúgving fáa gagn burtur úr
teimum tjúgu prosentunum, ið eru spard burtur av játtanini hjá
mentanargrunninum. Hetta passar heilt einfalt ikki og tað er harumframt átaluvert,
at mentamálaráðharrin ikki yvirheldur armslongdarregluna. Fólk eru
heldur ikki so naiv, at tey ikki duga at síggja hetta, men tað kann alt gera
tað sama, tí avgerðin hjá mentamálaráðharranum stendur við og hann følir eftir
øllum at døma onga trongd til at koma við fleiri frágreiðingum. Norðurlendska listasambandið
sendi í desember opið bræv til Bjørn Kalsø og til løgmann Kaj Leo Holm
Johannesen, har tey ógvast um skerjingina
og skriva m.a.: "For det nordiske samarbejde er det ikke befordrende, at
den færøske kunstfond (Mentunargrunurin) med ét slag bliver beskåret med 1/5 og
støtte til musik beskæres med 1/3, da støtte fra de nordiske fonde i de fleste
tilfælde er betinget af lokal støtte. Hvis den færøske kulturstøtte beskæres,
vil det automatisk medføre mindre muligheder for færøske kunst- og
kulturarbejdere at indgå i det nordiske og internationale samarbejde. Det er
med en blanding af både forståelse, beundring og forstemmelse, at vi erfarer,
at en lang række af Færøernes mest markante og internationalt anerkendte
kunstnere har valgt at nægte at stille op til nationale repræsentative
arrangementer sammen med Færøernes politikere. Færøernes kunstnere har
bidraget rigt til både det nordiske og internationale kultursamfund, og de har
altid været stolte over at optræde som ambassadører for den færøske nation. Vi
opfatter de færøske kunstneres beslutning som et udtryk for desperation og et
nødråb til de færøske politikere, om at respektere kunsten og kulturens
betydning for for det færøske samfund og dets befolknings selvforståelse. At
iværksætte besparelser på kulturområdet, der går langt ud over de
gennemsnitlige nedskæringer, der i øvrigt findes nødvendige for at imødegå den
internationale økonomiske krise, sender et signal til omverdenen om, at de
færøske myndigheder ikke selv værdsætter sin kunst og kultur. Færøerne har en
lille geografisk udstrækning og en mindre befolkning. Derfor er de
markedsmæssige muligheder for de færøske kunstnere begrænsede, og af den grund
er politisk og økonomisk opbakning helt afgørende for at færøsk kunst og kultur
stadig kan være til stede i verden. De nordiske kunstnerråd appellerer til de
færøske myndigheder om at genoverveje sin beslutning…".
Heldur
ikki hetta brævið hevur úrslitað í nøkrum líkinda seriøsum svari frá mentamálaráðharranum
ella frá løgmanni. Maktin talar við arrogantari tøgn, sum als ikki sømir einum demokratiskum samfelag. Tað eru nú 3 mánaðir síðani Sunleif Rasmussen
og Teitur Lassen mæltu øllum føroyskum listafólkum at boykotta landsstýrismannin
í mentamálum. Motivatiónin er eyðsæð hjá øllum at síggja. Nakað av møsni hevur
verið serliga í viðmerkingum á netinum um mentanarvirðislønirnar, at listafólkini
heldur skuldu havt noktað at tikið í móti virðislønunum og sami hugburður fer
helst at vísa seg aftur, tá mentanarstuðulin verður almannakunngjørdur. Eg
veit ikki hvørjari verð hesir viðmerkjarar liva í, men teirra hugburður skjalprógvar
ein totalan mangul uppá innlit og fatan av teimum umstøðum, sum yrkislistafólk virka
undir og sum t.d. ikki ber við sær nakra av teimum veitingum, sum vit onnur í
føstum starvi taka sum eina sjálvfylgju, til dømis pensión, eftirløn, frítíðarløn
osfr. Eg rokni heldur ikki við, at ein tann einasti av viðmerkjarunum hevði verið til reiðar til at noktar at
taka í móti teirra egnu løn av prinsipiellum orsøkum.
Listafólkaboykottið
er væl grundað, men hevur frá byrjan liðið undir at vera heldur óneyvt
definerað - eisini hvat viðvíkur tíð. Eftir øllum at døma hevur listafólkaboykottið
ikki havt nakra ávirkan ella árin í mun til maktina, tað síggja vit nú nýggja fíggjarlógin
verður effektuerað sum var einki hent, eisini í mentanargrunninum, har tey hava ein fimtapart minni av krónum at gera
gott við. Men listafólkini hava gjørt við teirra ónøgd og eg haldi ikki, at
nakar ikki er greiður yvir, at tey eru ónøgd.
Sum nú er rakar boykottið bara
listafólkini og tað rakar tey á ójavnan hátt eftir sum, at summi listafólk
starvast sum lærarar ella hava annað aftrat teirra
listarliga arbeiði. Tá hugsað verður um alt hetta, umframt ta sannroynd, at eingin
boykottskassi finst og at listafólkini ikki fáa nakra kompensatión fyri mista
inntøku, haldi eg tað ikki vera forsvarligt at halda áfram við boykottinum í
ævigar tíðir.
Her eru leinkjur til ymist um
boykottið
(KP)
