Í dag hevur Listin verið til í júst tvey ár. Tað kann neyvan vera okkara lesarum heilt ókent, at minst helvtin av ritstjórunum í listablogginum eru kettufjepparar um ein háls. Vit hava havt kettuyrkingina hjá Edith Sødergran á blogginum og upp til fleiri ferðir hevur mentaða kettan Kiesemeyer lagt uppí listakjakið (hon umhugsar í løtuni at skifta frá list til reklamu, tí hon heldur tað loysir seg betri - eingin hevur áhuga fyri mentan og list í summarfrítíðini, físir hon). Vit royna at sannføra hana um, at listin hevur varandi virði og hava roynt at prógva tað á frægasta hátt og so listafínt sum til ber. Aja og vit hava tvey ára føðingardag á listablogginum í dag, men áðrenn tit nú koma sjógv á bak við blómum og lukkuynskingum, skulu tit vita, at ritstjórarnir báðir tveir (♀!!) sjálvandi eru burturstaddar á føðingardegnum eins og fín fólk plaga at vera.
For 16 år siden fik jeg en papkasse
med en ravfarvet kat
der nu igen ligger i en papkasse
som jeg cykler med gennem byen
mod en have i Brønshøj
hvor jeg skal begrave dette dyr
som jeg ifølge dogmatikken
aldrig skal gense
fordi det ikke besad en sjæl.
Men hvad var det så jeg læste
i hendes grønne øjne
når de kiggede og kiggede ind i mine
som om også hun
havde et spørgsmål til mig?
Ikke fordi jeg bilder mig ind
at støde på svaret
under nedskrivningen af disse linjer
men måske fordi jeg håber
at de vil blive læst
også til dén tid
hvor jeg ikke skal gense Kis.
(s.49 í Rystet spejl hjá Søren Ulrik Thomsen)
(KP)
.jpg)
