Thursday, October 31, 2013

Janus Kamban

 

Í sambandi við, at tað í ár eru 100 ár síðani Janus Kamban varð føddur, seta vit her ein lítlan tekst inn um hansara grafikk, sum er úr bókini Livandi List. (2008)


Janus Kamban hevur verið partur av allari føroyskari listasøgu, og hevur yvirhøvur borið føroyska list fram á leið. Sjálvandi er tað ófólkaligt at tosa um aldur, men Janus Kamban er føddur sama ár sum Ruth Smith. Hann er eldri enn Ingálvur av Reyni, eldri enn Jack Kampmann, eldri enn Hans Hansen og Steffan Danielsen, og hann er trý og tjúgu ár eldri enn Zacharias Heinesen, sum er næstelstur í hesi bók.

Tá eg nú kortini havi verið so framlig at rógva fram undir, at Janus Kamban er vorðin ein gamal maður, so fari eg ikki, við míni fátæksligu vitan um myndhøggaralist, at viðgera høggmyndir hansara við míni lummafilosofi. Mín niðurstøða er stutt tann, at hansara høggmyndir eru at meta sum týdningarmikil verk í heimslistarligum høpi, og at vit í teimum kunnu finna óteljandi listarligar sannkenningar í upprunaligum skapi.

Annars fari eg í holt við grafisku verkini hjá Janusi Kamban. Tey, meti eg, hava fingið alt ov lítla viðgerð.

 Eg eri ikki tann fyrsta, ið havi lagt til merkis, at í grafisku verkunum hjá Janusi Kamban er ein greidleiki og tignarligur friður, sum minnir um tann japanska meistaran Katsushika Hokusai (1760-1849). Eg fari kortini at halda fram í tí hugsanini. Tí tað tykist sum um sokallaðu ukiyo-e myndirnar hjá Hokusai, ”myndir í tí flótandi heiminum”, kunnu geva okkum eitt hugasamband til verkini hjá Janusi Kamban, sum eru meira grundfest enn líkleikin millum hesar báðar stóru listamenninar tykist at vera við fyrsta eygnabrá.

Hugtakið ukiyo-e er knýtt at tí heimspekiligu hugsanini, at alt er stokkut. Í grafisku verkunum hjá Janusi Kamban er tann stokkuta løtan ein týdningarmikil partur. Tað, sum er ótrúligt, og tað einasta, sum skilir verkini hjá Janusi Kamban frá løtulýsingunum hjá teimum fronsku impressionistunum, er, at løtan hjá Janusi Kamban samstundis eisini hevur ein serligan frið. Tað stokkuta tykist at vera ævinliga galdandi. Tað stokkuta er bylgjan, ið ferðast inn móti landi, fuglurin, ið flýgur framvið í luftini, ella skýggini, ið ferðast fram við fjallinum. Men hjá Janusi Kamban fær tað, ið hendir her og nú, ein størri týdning.

Tað gerst til nakað støðugt, okkurt sum er, okkurt varandi. Eg haldi, at evnini at kunna gera tað stokkuta til nakað, sum er ævinliga galdandi, hava samband við ta sannkenning, at lívið alt er samansett av løtum.

Løtan verður upphevjað til ein sannleika um okkara tilveru. Hon verður upphevjað til ein trúgv ella eina filosofi. Tí tann ’flótandi heimurin’, har okkara lív verður livað, er einasti veruleikin, vit kunnu samanbera okkum við, og tí er tað í tí stokkutu løtuni, vit skulu finna vísdóm um okkum sjálvi.

Janus Kamban hevur evnað at víst okkum, at løtan hevur ein sannleika. Hann hevur evnað at geva ta stokkutu løtuna víðari á so friðarligan og friðsælan hátt, at vit skilja ein part av tí, ið hann hevur skilt. Orsøkin til, at hann kann geva okkum løtuna og gera hana til ein sannleika í okkara lívi, er sjálvandi tann, at Janus Kamban hevur eitt so sjáldsama gott forstáilsi fyri teimum ymsu eginleikunum. Hann hevur eygleitt og granskað alt væl og virðiliga, mannakroppin, djórið og náttúruna, í síni leitan eftir tí innasta í øllum og ger tað til eina sannleika í okkara lívi.

 (IS)

 


Wednesday, October 30, 2013

Kim Leine vann


Nógv hava lisið bókina Profeterne ved evighedsfjorden og nú fara enn fleiri at lesa hana. Kim Leine hevur gjørt eitt mentanarheiðurslønarligt hat-trick, tí hetta er ikki fyrsta heiðurslønin, sum hann hevur fingið fyri bókina. Vit ynska Kim Leine hjartaliga til lukku við heiðrinum.

Norðurlandaheiðurslønardagur


Í dag er norðurlendskur heiðurslønardagur og vit eru øll so spent at vita hvør fer at vinna. Kim Simonsen tók samanum tey nomineraðu í gjár og í kvøld fara vit at fylgja við í sjónvarpinum. Sjálvandi hevði tað verið fantastiskt at vunnið, men eg giti, at øll listafólkini eru fegin um at vera nominerað, tí tað er ein heiður í sær sjálvum. Vit ynskja teimum øllum góða eydnu og eitt herligt gallakvøld.

Eivør er ein av teimum innstillaðu, og í gjár kom ein nýggj video av sanginum Far away. Hann er á fløguni "room", sum varð ummæld her á blogginum:

http://listinblog.blogspot.com/2012/08/eitt-monument-yvir-tilverunnar-sorg-og.html







(KP)

Tuesday, October 29, 2013

Randi Ward vunnið týdningarmikla týðaraheiðursløn


Randi Ward hevur vunnið  týðaraheiðursløn fyri sína ensku týðing av bókini Fjalir við yrkingum hjá Tóroddi Poulsen, sum Forlagið í Støplum gevur út. Umframt heiðurin fær hon 2000 dollarar, eitt bronsumerki og harumframt verður eitt brot av týðingini almannakunngjørt í Scandinavian Review. Hetta er av sonnum ein stórur heiður bæði hjá týðara, men eisini hjá útgevara og yrkjara og hjá okkum øllum í okkara "vibrant culture", sum dómsnevndin skrivar. Grundgevingin ljóðar soleiðis: “The translator has meticulously and convincingly conveyed in English the startling, spare quality of Tóroddur Poulsen's poems, allowing readers to enter the shadowy dreams and wry humor of the poet's world while offering an unexpected glimpse of the power of the Faroese language. This excellent translation for the first time gives a wider audience the opportunity to listen to a poetic voice from a vibrant culture that is largely unknown to the English speaking world.”

Hjartaliga til lukku, Randi, flott avrikað. 

Onnur, sum hava vunnið ASF týðaraheiðurslønina


Past ASF Translation Prize Winners

1980Anselm HolloFinnishpoetry by Pentti Saarakoski from Collected Poems (1978) and other works (Toothpaste Press)
Jack Brondum
 
Danish
 
short stories from Complete Freedom (1944) by Tove Ditlevsen (Subsequently published by Curbstone Press, 1982)
1981Kathleen Osgood DanaFinnishexcerpts from the novel Here Beneath the Northern Star (1959-62) by Väino Linna
Lucia MoburgSwedishlyrics from Frida's Book (1922) by Birger Sjöberg
1982Kjersti BoardSwedishexcerpts from The Plough and the Sword (1975), a novel by Theodor Kallifatides
Susanna NiedDanishpoem, alfabet, (1981) by Inger Christensen
1983No award made
1984
 
Tiina Nunnally
 
Danish
 
excerpts from Childhood (1967), a novel by Tove Ditlevsen
(Subsequently published by Seal Press, 1985, under the title, Early Spring)
1985
 
John F. West 
 
Danish
 
excerpts from The Good Hope (1983), a novel by William Heinesen (Faroe Islands) (To be published by New Amsterdam Books, 1991)
1986
 
Stephen Klass
Leif Sjöberg
Swedish
 
the first 29 poems of Aniara: A Review of Man in Time and Space (1974) by Harri Martinson (To be published by Verkerum in 1991)
1987
 
Robert Bjork
 
Swedish
 
excerpts from Land of Wooden Gods (1940), a historical trilogy by Jan Fridegård (Subsequently published by the University of Nebraska Press, 1990)
1988
 
Frankie Shackelford
 
Norwegian
 
excerpt from The Ferry Crossing (1974), a novel in nynorsk by Edvard Hoem (Subsequently published by Garland Publishers, 1990)
1989
 
Anselm Hollo
 
Finnish
 
excerpt from Selected Poems by Paavo Haavikko (1949-1987) (Subsequently published by Carcanet Press)
1990Roger GreenwaldNorwegianpoetry from Through Naked Branches (1946-1970) by Tarjei Vesaas
1991Erik ThygesenSwedishexcerpt from Modus Vivendi, selected prose of Gunnar Ekelöf
1992
 
Rika Lesser
 
Swedish
 
excerpt from: A Child is Not a Knife: Selected Poems of Göran Sonnevi (Subsequently published by Princeton University Press, 1993)

 
Aili and Austin FlintFinnish
excerpts from: A Congregation of Birds by Marja-Liisa Vartio
1993Ritva PoomFinnishselected short stories by Raija Siekkinen
Richard ImpolaFinnishMathematical Beings by Leena Krohn
1994Kirsten SeaverNorwegianexcerpt from Love's Comedy, a play by Henrik Ibsen
William HalversonNorwegianThe New Water (1987) by Roy Jacobsen (Subsequently published by Peer Gynt Press, 1997)
1995Sonia WichmannFinlandexcerpt from Chitambo, a novel by Hagar Olsson
Roger GreenwaldNorwegian
selected poems (1980, 1987) by Paal-Helge Haugen (Subsequently published by the Sun & Moon Press, 1997, under the title,  Wintering With The Light)
1996Roger GreenwaldDanishselected lyric poems by Pia Tafdrup
Sverre LyngstadDano-Nowegian
Tired Men (1891) by Arne Garborg Norwegian (Subsequently published by Northwestern University Press, 1999, under the title, Weary Men)
1997Rose-Marie OsterSwedishThe Knivethrower's Woman, a poem by Kerstin Ekman
Verne MobergSwedishAunt Blossom, a play by Kristina Lugn
1998Thom SatterleeDanishselected poems of Henrik Nordbrandt
Joel TompkinsSwedishselected short stories by Per Olof Sundman
1999Pétur KnútssonIcelandicselected poems by Árni Ibsen
Anastazia LittleDanishselected autobiographical writings of Hans Christian Andersen
2000Lotta M. LöfgrenSwedishselected poems by August Strindberg
Jon StewartDanishphilosophical texts by Johan Ludvig Heiberg
2001Philip RoughtonIcelandicIceland's Bell by Halldór Laxness
Patrick PhillipsDanishselected poems by Paul la Cour
2002Rika LesserSwedishMozart's Third Brain by Goran Sönnevi
Stina KatchadourianSwedishselected poems from Tua Forsström's After Spending a Night among Horses.
2003Katarina TuckerSwedishJerusalem's Night by Sven Delblanc
Britt TippinsDanishBonsai by Kirsten Thorup
2004Paul NorlenSwedishA Toast to Your Ashes:The Life of the Poet Bellman from Beginning to End by Ernst Brunner
Ingrid LansfordDanishLove Stories from Many Lands by Meir Aron Goldschmidt.
2005Marilyn NelsonDanishThe Thirteenth Month by Inge Pedersen
Margareta HoribaSwedishThe Girl in Tails by Hjalmar Bergman
2006Victoria Häggblom-ArriasSwedishThe Fog of Everything by Bruno K. Öijer
Eva AllisonSwedishSplendorville by Ellen Mattson
2007Michele SimeonFinnishThe Position of the Sun by Ranya Paasonen
Naomi LebowitzDanishLucky Per by Henrik Pontoppidan
2008Patrick PhillipsDanishKatedral by Henrik Nordbrandt
2009Tara ChaceNorwegianAll Children are Made of Fire by Nicolai Houm
Sean HughesDanishCars and Animals: Short Stories by Helle Helle
2010Steven FinneyNorwegian
Into the Mountain by Ingvar Ambjørnson
2011Michael MeigsSwedishThe Dean by Lars Gustafsson
2012Martin AitkenDanishHildegard, by Anne-Lise Marstrand-Jorgensen
Misha HoekstraDanishYou Disappear by Christian Jungersen
(KP)

“Og Norðurlendska Virðislønin verður latin...” -Marjun, Jóanes, Rakel, Eivør og hini til gallaveitslu í Oslo

 Kim Simonsen

Kim Leine, Halgrímur Helgason, Josefine Klougart, Lars Norén, Ole Robert Sunde, Lars Norén ella Jóanes Nielsen? Eingin ivi um at feltið í ár er breitt og sterkt innan bókmentir. Vit koma víða frá villum skrønum, søguligum skaldsøgum til stillar og smøl innarlig prosa- og yrkingasøvn, ið aftur í ár skulu kappast um Norðurlendsku Bókmentavirðislønina.

Vit gleða okkum til eitt nýtt Oscarlíknandi show, tá Norðurlendska Bókmentavirðislønin og aðrar virðislønir skulu handast í Oslo. Alt frá filmi, barnabókum til tónleik skal heiðrast. Úr hópinum av instillaðum skulu nøkur fáa stóra heiðurin sum virðislønin er. Nakað heilt serligt er at vit hava fingið eina nýggja barna og ungdómsvirðisløn, her er føroyska Marjun Syderbø Kjelnes instillað saman við m.a. Nuka K. Godtfredsen og Martin Appelt frá Grønlandi, Kim Fupz Aakeson og Evu Eriksson frá Danmark. Eg vildi mett øll hesi trý verkini sum sterkar kanidatar til at vinna.  



Filmur og tónleikur


Innan filmin og tónleikin eru eisini nógv spennandi verk hesuferð. Serliga svenski Äta sova dö eftir Gabrielu Pichler. Ein dokumentarkendur filmur um arbeiðsloysi, innflytarar og rasismu í undirstættini í Svøríki í dag.

Danski Jagten eftir Thomas Vinterberg er helst ein favorittur at vinna, men filmurin er í grundini á so mangan hátt ein breiður melodramatiskur filmur, ið vitnar um at danski filmsídnaðurin er í svárari kreppu í hesum døgum.

Íslendski Djúpið eftir Baltasar Kormákur, byggir hin vegin á veruligar hendingar, tá ein lítil trolari frá Vestmannaoyggjunum sakk. Bert ein maður kom livandi frá hendingini. Hann svam í køldum sjógvi í seks tímar og kom sær undir land. Síðani gekk hann yvir land í vetrarkulda í ongum skóm. Ein undirhaldandi filmur, ið sigur okkum føroyingum nógv, men helst ikki ein sum fer at vinna á uppøsta kenslumeldrinum hjá Vinterberg, ið nærum hevur gjørt ein “Festen II”.

Finski filmurin sær eisini fínur út. Meðan hin norski "Som du ser mig", fær góð skoðsmál, men eg loyvi mær stórliga at ivast í um norska filmvinnan megnar at gera slíkar vinnarar?

Tá tað kemur til tónleikin eiga vit ein sterkan kandidat, nemliga Eivør. Hon skal tó syfta m.a. kenda danska bólkin Efterklang, svenska elektronika, strúkaratrio, norska klaverleikaran Håkon Austbø og íslendsku Nordic Affect og gomlu Mezzoforte.

Bókmentur eru flaggskipið

Sum tað var sagt í P1 á DR í sendingini Skønlitteratur, so eru bókmentur og Bókmentavirðislønin tó flaggskipið. Bókmentavirðislønin kemur ikki at drukna millum hinar, heldur er tað øvugt, at onkur av hinum helst ikki fær somu viðgerð sum fagurbókmentirnar fáa. Ein frágreiðing er helst at tað enn er okkurt samband millum tankan um tjóðina, mál og viðurkenning, ið skapar ein serligan stoltleika um at vinna hesa virðisløn. Sjálvt um bókmentir kunnu ferðast víða og týðast til onnur mál, so eru tær enn tann listagreinin, ið er mest tengd at tjóðini og tí tjóðskaparliga.


Viðmerkjarar hava sagt, m.a. á avísini Information og Politiken, at um nakar reyður tráður er í øllum bókunum, so eru tað søga og tað søguliga. Her komu eg serliga at hugsa um Jóanes Nielsen og um Kim Leinesa bók Profeterne i Evighedsfjorden, men eisini hon hjá Hallgrími Helgason Kvinden ved 1000 grader og svenska Johannes Anyuru og hansara søguliga skaldsøgu um pápan, ið kom frá Uganda.

Feltið er eitt sindur fátækt uppá sterkar norðurlenskar yrkjarar. Her eru bert norski Niels-Øivind Haagensen, samiska Sollaug Sárgon og grønlendska Mariane Petersen. Nøvn, ið ikki siga okkum tað heilt stóra og helst høvundar sum ikki hava ein kjans.

Søguligar skaldsøgur

Undir liðini á Anyuru, er bókin hjá Ole Robert Sunde Krigen var min families historie, ið  eisini er ein rørandi og vælskrivað skaldsøga um hansara egnu familju.


Bæði Helgason og Leine er væl við tó, og Jóanes eisini vildi eg mett. Søguliga skaldsøgan hjá Kim Leine útkom í 2012 og er væl yvir 550 síður long. Hon snýr seg um Morten Falck, sum í byrjanini av bókini er lesandi í Keypmannahavn í 1700talið. Hansara upplivingar kunnu minna um tær, sum eitt nú J.C. Svabo og aðrir provinsstudentar hava haft í høvuðsstaðinum í stóra samansetta Danska Heilstatinum. Falck endar sum so mangur annar prestlærdur eins og útsendur til Grønlands. Her byrjar ein áhugaverd søga um eitt møti millum ójavnar mentanir. Sum søgulig skaldsøga er hendan fjórða bókin hjá Leine áhugaverd.


Sartar skaldsøgur

Í einum heilt øðrum enda av bókmentaheiminum finna vit hin instillaða danska høvundan, nemliga Josefine Klougart (f. 1985). Hóast hon bert er 28 ára gomul, so hevur hon verið innstilla til hesa virðisløn tvær ferð á rað. Danska nevndin við Lillian Munk Rösing og Asger Schnack, hava yvirtrumfað allar atfinningar, siðvenjur og peikifingrar og gjørt sum tey vilja. Hóast óvanligan ungan aldur, so er Klougart ein fínur stilistur og hon skrivar eitt himmalskt vakurt og poetiskt mál, men í mun til t.d. Kim Leine, Jóanes Nielsen og Hallgrím Helgason so hevur hon ikki so nógv at skriva um. Klougart hevur heilt fitt av stílinum hjá eitt nú Hans Otto Jørgensen, ið eisini var hennara lærari á Rithøvundaskúlanum í Keypmannahavn. Nógv hava fagnað henni, eitt nú hin framúrskarandi norski høvundin Thomas Espedal frá Noreg. Hesin er sjálvur ein upplagdur framtíðar vinnari av Norðurlensku Virðislønini. Sjálvur haldi eg, at stílurin hjá Klougart er meiri poetiskur enn prosakendur og krevur tí heilt fitt av lesarinum, so eg eri í iva um hon kemur at vinna.

Meistarin úr Svøríki

Ein svenskur meistari er við, nemliga Lars Norén. Hann er ein veruligur ’grand old man’ innan drama, har hann hevur verið ein slóðbrótari. Norén er føddur í 1944 og debuteraði longu sum 19 ára gamal. Seinni skrivaði hann flott yrkingasøvn, skaldsøgur og alt hetta hevur hann brúkt í bokini Filosofins natt, ið er eitt slag av lyriskum monologi um sjálvan eksistensin. Sum tekstaslag minnir bókin okkum um meistarar sum Paul Celan og Samuel Beckett. Ummælarar hava rópt bókina eitt kolasvart meistaraverk um alt tað myrka og svarta í lívinum. Hetta ger eisini, at nógv longu hava mett at Norén burdi vunni í ár. Men um henda ”vakra nihilisman” kemur at vinna Norðurlendsku virðislønina fáa vit at vita skjótt. 

Monday, October 28, 2013

Tóroddur Poulsen og Claus Carstensen framsýna í Flensburg


- Med tryk på nuet og det åbne felt

Denne udstilling med Tóroddur Poulsens og Claus Carstensens litografier og træsnit udgør i sig selv et fornemt bevis i forhold til Færøernes Grafiske Værksted, Steinprents positive funktion som kulturudvekslingscentral i et geografisk set isoleret øland. Her har man formået at vende den isolerede beliggenhed til egen fordel, og her har de færøske billedkunstnere fået mulighed for at arbejde med grafiske processer, heraf især litografi, på et kvalitativt højt niveau, ligesom de på værkstedet jævnligt kommer i kontakt med kunstnere fra andre lande. Værkstedet, hvor man arbejder med litografiske sten fra Solnhofen i Tyskland har nu eksisteret i 14 år, men forekommer allerede som en uundværlig del af færøsk og nordisk kulturliv, hvilket delvist hænger sammen med Jan Anderssons og Fríða Matras Brekkus mere end kompetente ledelse af såvel værksted som det tilhørende galleri. Succésen er selvfølgelig også betinget af en opblomstring og en stor og god talentmasse inden for nordisk billedkunst, samt en øget interesse blandt billedkunstnerne for litografiet.

Claus Carstensen og Tóroddur Poulsen har arbejdet i Steinprent ad mange omgange, og de har udstillet sammen før, bl.a. i Nordens Hus i Tórshavn på Færøerne og nu i Flensborg Bibliotek. I og og med, at udstillingen består af en færøsk og en dansk billedkunstners billeder, der alle er produceret i Steinprent i Tórshavn, Færøernes hovedstad, er der jo i den grad tale om en nordisk udstilling. Men det er dog ikke de indtagende, lyse, nordiske landskabsstemninger, som de to jævnaldrende billedkunstnere dyrker. Man kan næsten sige tværtimod. Deres billeder er komprimerede, begge kunstnere arbejder med flere lag i billeder, der bugner af betydninger og hentydninger, som ikke alle lader sig dechifrere på enkel vis; det tager tid at opfatte de mange lag i det, som Claus Carstensen selv beskriver som en form for drøvtyggeræstetik, hvor fordøjelsen foregår ad flere omgange og hvor kunstneren gentager og varierer dele af sin egen produktion i en stadig proces. I et af Tóroddur Poulsens digte opordres læseren ligeledes til at lade være med at læse for hurtigt, da der skrives meget langsomt. 

I modsætning til narrative, nordiske landskabsbilleder, der typisk er horisontale, er de fleste af Tóroddur Poulsens og Claus Carstensens billeder vertikale. På en måde kan vi sammenligne dem med en slags malede digte, komprimerede små fortællinger om eksistens, identitet, grænser, filosofi, kunst, politik m.m. Deres billedsprog er forskelligt, men begge kunstnere udforsker kunstbegrebets grænser, og de arbejder begge to med sprog. Begge billedkunstnere er aktive digtere. Tóroddur Poulsen har lige udgivet digtsamling nummer fireogtredive, og Claus Carstensen har ligeledes udgivet en anseelig mængde digtsamlinger og essaysamlinger. Herudover kan medregnes en del katalogtekster, som han bl.a. skriver i forbindelse med sit kuratorvirke. Eksempelvis har han sammen med Christian Vind kurateret den aktuelle, internationale udstilling "Café Dolly" med J.F. Willumsen, Francis Picabia og Julian Schnabel i J.F.Willumsen Museum.

Både Tóroddur Poulsen og Claus Carstensen bruger ord som elementer i deres billeder. I et lille litografi, som Claus Carstensen lavede i Steinprent i 2002, optræder ordet "Klaksvikaffærer", der refererer til en historisk konflikt, som næsten endte med et færøsk oprør mod den danske overmagt. Således er Claus Carstensen ikke bange for at involvere sig i færøsk historie og samfund, når han arbejder i Tórshavn. Udstillingen omfatter såvel ældre som helt nye arbejder, der ikke før er udstillet. Nogle af Claus Carstensens nyeste litografier er modifikationer af gamle litografiske sten, som Claus Carstensen har overmalet. Med aftryk af forskellige mønstre, spray og penselsstrøg skamferer eller defacer han de gamle landskabsskildringer således, at de fremstår revitaliserede og flertydige med en ny, mørk skønhed. Modifikationerne i de sort-hvide billeder forekommer stedvis nænsomme, næsten som en art indramning af udvalgte dele af det gamle motiv, imens de andre steder mere minder om en decideret skamfering af de gamle motiver, i en aggressiv insisteren på nu og her ved bl.a. at besværliggøre eller ganske forhindre indblikket i det fortidige billede.



Tre af Tóroddur Poulsens nyeste billeder forestiller en monumental, lidt primitivt tegnet spand, der står midt på billedfladen blandt en ophobning af små spande. Umiddelbart er spanden en meget banal om end praktisk hverdagsting, men beskueren fornemmer hurtigt, at der er mere på spil i billedet end hvad en almindelig spand kan rumme. Spanden forekommer i kraft af sin størrelse næsten truende, og virker tilmed som om den er på nippet til at vælte det ukendte indhold ud over beskueren. Titlen "Den gode spand og de andre" er overraskende og tilføjer et religiøst aspekt til billedet, som på én gang forekommer humoristisk og oprigtigt. Tóroddur Poulsens billedkunst er ligesom hans lyrik grundlæggende abstrakt, selv om den benytter sig af figurative, genkendelige ord og billedelementer, der anvendes som en form for igangsættere af associationer og sammenhænge. Disse værker kan nok frustrere den, der leder efter direkte oversættelseskoder, for de findes ikke, men værkerne er ofte centrerede omkring de tunge eksistentielle emner, samt kunstnerisk skabelse ofte med et overraskende, surrealistisk tvist. I værket "Do you?" (2007) ser vi hvorledes kunstneren kombinerer skrift og billedelementer med en bevidst antikunstpræget og grim tegnemåde i et univers, hvor han inkorperer den såkaldte "tavshedsmaskine" eller "maschinen des schweigens", der afbilder en slags installation, som kan producere tavshed, og som optræder i flere af Tóroddur Poulsens billeder.

Begge kunstnere fokuserer i både digte og billeder på fænomenet tid og ikke mindst på tabet af tid, der uafværgerligt ender med tidens ophør. "Det er altid allerede for sent, fordi betydningen påvirkes af de undersøgelser, den underkastes" skriver Carstensen i en tekst om tid og betydning i essaysamlingen "Deterritorialiseret" (1991). Poulsen er næppe uenig, men sat over for den traditionsdyrkende færøske kultur, insisterer han på vigtigheden af at fokusere på nuet og det åbne felt, feks. i bogen "Sod og Sagn" (1997): "Det sagde vi aldrig. Og derfor er det på tide, at vi siger det. Den, der ikke siger som før, kan sige det meget bedre…".

Udstillingen åbner i Flensborg Bibliotek på lørdag, hvor litograf Jan Andersson vil sige et par ord.



Nordiske stemninger: 2. November

Nordische Stimmungen – Færøer-Inseln
mit Tóroddur Poulsen und Claus Carstensen

Am Sonnabend, 2. November 2013 um 13.00 Uhr wird die Ausstellung in der Dänischen Zentralbibliothek, Flensborg Bibliotek, Norderstraße 59 in Flensburg eröffnet. Zur Ausstellungseröffnung spricht Jan Andersson, Thorshavn. Die Ausstellungsräume sind geöffnet in der Zeit vom 4. bis zum 30. November 2013, Montag bis Freitag von 9.00 Uhr bis 18.00 Uhr, und am Samstag von 9.00 Uhr bis 14.00 Uhr.

Tóroddur Poulsen
Dichter und Multi-Künstler Tóroddur Poulsen ist eine prominente und bedeutende Figur in der Färöer Literatur, Kunst- und Musikszene. Sein anarchistischer, experimentierender und tiefgründiger Ansatz zur Poesie sowie zum Leben charakterisiert seine künstlerische Arbeit. Eines der wichtigsten Themen ist eine persönliche, existenzielle Entdeckungsreise, wo der Weg das Ziel ist.

Claus Carstensen
Künstler und Professor Claus Carstensen war Teil der sogenannten jungen Wilden, die in den frühen 1980er Jahren bekannt wurden, als sie die Konzeptkunst durch Wiederaufnahme der Malerei ablösten.
Oft arbeitet er auf der Basis "destruktiver" Prinzipien , wo bestehende Werke verschandelt oder zerstört und zerlegt werden, um so etwas Neues zu schaffen. Claus Carstensen arbeitet vorwiegend in der bildhaften Kunst, mit der Malerei im Zentrum - aber er hat auch Gedichte und Essays veröffentlicht.



Kinna Poulsen


Sunday, October 27, 2013

Lou Reed er deyður


File:Lou reed.jpg

Tónleikarin og sangskrivarin Lou Reed er deyður, 71 ára gamal. 
Hann gjørdi nógvar góðar sangir, m.a.hendan:


Norðurlendskur dagur í Flensborg

Komandi leygardag verður norðurlendskur dagur í Flensborg við listaframsýning við prentum, sum Claus Carstensen og Tóroddur Poulsen hava gjørt í Steinprenti. Annika Hoydal fer at syngja og Else Lidegaard fer at greiða frá um brævaskiftið millum Jørgen Frantz Jacobsen og William Heinesen og Tóroddur Poulsen fer at lesa yrkingar, sí skránna niðast. Jan Andersson letur framsýningina upp.



http://www.nordisk-info.de/filer/20131102_NordiskeStemninger.pdf

Oscar og ljósareyða daman




Í gjár framførdi Pia Rosenbaum einleikin Oscar og ljósareyða daman hjá Eric-Emmanuel Schmitts í Norðurlandahúsinum. Ein leikur, sum snýr seg um at liva og doyggja, um menniskjaleika og ómeniskjaleika og um leitanina eftir onkrum, sum er størri enn vit sjálvi. Tung evni, sum í óvanliga ópatetisku tulkingini hjá Pia Rosenbaum og Eric-Emmanuel Schmitts lyfti seg til nakað lætt, vakurt og í grundini eisini rættiliga stuttligt. Við einum serstøkum blandi av poetiskari dýpd og karikeraðum skemti breyt leikurin niður alla verju, so at tárini trillaðu niður eftir kjálkunum sjálvt hjá teimum harðastu hundunum millum okkum og fekk ein at umhugsa um tað kanska ikki bert er Gud, sum 10 ára gamli doyggjandi Oscar samskiftir við, men eisini listin sjálv, sum er størri enn vit.

(IS)

Saturday, October 26, 2013

Sofía Nolsøe í Nøddebo Præstegaard


Danska jólakomedian yvir tær allar er Nøddebo Præstegaard um studentin Nicolai og brøður hansara og teirra jólafrítíð hjá Blicher presti, sum eigur tvær so undurvakrar døtur. Hesin traditiónsríki leikurin verður í ár 125. árið á rað framførd á Folketeatret í Keypmannhavn. Onnur prestadótturin verður í ár spæld av føroyska leikaranum, Sofíu Nolsøe, sum tessvegna í hesum døgum sæst stórsmílandi undir liðini á (vinstrumegin) unga studentinum á eini plakat í Politiken.







(KP)





Á mentanarkafé í Norðurlandahúsinum


Í gjár fór tann næsta mentanarsendingin hjá Kringvarpi Føroya og Norðurlandahúsinum av bakkastokki, og eg haldi, at hon gekk enn betri enn tann fyrra. Uppskotið við hesum grannasamstarvinum millum Kringvarpið og Norðurlandahúsið er enn líka gott og so upplagt, at tað er óskiljandi, at mann ikki hevur gjørt tað fyrr. Kanska kundi tað tá verið eitt uppskot at havt nøkur ummæli við næstu ferð, tey kunnu t.d. vera forproduseraði, men eini trý ummæli av bók/fløgu/framsýning ella onkrum øðrum kundu givið enn meira substans haldi eg. Næsta mentanarkaféin verður í november og eg gleði meg. Viðmælast kann øllum at fara niðan í Norðurlandahúsið meðan sendingin verður upptikin, øll eru vælkomin og har er hugnaligt at sita í Borðkróki á mentanarkafé. Her eru nakrar myndir frá tiltakinum.

Sif Gunnarsdóttir og Sunleif Rasmussen

Samrøða við Rakel Helmsdal


Samrøða við Marjuna Syderbø Kjelnæs

Fólk lurta hugtikin eftir Eygu tíni tvá

Pia Rosenbaum greiddi livandi frá leikinum, sum hon fer at framføra í Nlh í kvøld

Tríggjar væl syngjandi damur

Ummælaraprát


Marius

Kári Sverrison framførdi nøkur løg, sum hann hevur gjørt til yrkingar hjá Jóanesi Nielsen





(KP)



Flott, FSO!



Tann kritiski ummælarin Jónas Sen gevur Føroya Symfoniorkestur fýra stjørnur og mong góð orð í Frettablaðnum í dag. Fýra stjørnur frá Jónas Sen eru ikki smávegis, tí hann er seriøsur og atfinningarsamur sum fáur. Vit, sum hava upplivað okkurt meira atfinningarsamt ummæli frá hesum ummælara eru vissuliga imponerað yvir ummælið - flott, FSO! Hann rósar eisini russiska klaverleikaranum, Pavel Raykerus, og sigur millum annað um orkestrið, at tó at tað er minni enn tað íslendska symfoniorkestrið, er tað líka gott, ella sum tað eitur á Jónasi Senskum: "Hljómsveitin er ekki stór, nokkuð minni en hljómsveitin okkar sýndist mér. Hún var þó ekki verri fyrir það". Ummælaranum dámar serstakliga væl verkið hjá Sunleif Rasmussen, lesið bara her:

TÓNLIST ★★★★★ Sinfóníuhljómsveit Færeyja  

flutti verk eftir Tsjajkovskí, Elgar og Rasmussen. Einleikari: Pavel Raykerus. Stjórnandi: Bernharður Wilkinson Miðvikudagur 23. október.

Pavel Raykerus heitir maður. Hann er píanóleikari og lék einleik í fyrsta píanókonsertinum eftir Tsjajkovskí á tónleikum í Eldborg í Hörpu á miðvikudagskvöldið. Til- efnið var 30 ára afmæli hljómsveitar Færeyja, sem var hér á tónleikaferðalagi.

Hljómsveitin er ekki stór, nokkuð minni en hljómsveitin okkar sýndist mér. Hún var þó ekki verri fyrir það. Konsertinn byrjaði með látum; hljómsveitin spilaði fyrstu tónana, og samhljómurinn var breiður og safaríkur. Síðan réðst Raykerus á píanóið. Maður heyrði strax að hann er frábær píanóleikari. Ofurhröð nótnahlaup voru óheft, glitrandi og kraftmikil. Túlkunin var gríðarlega ástríðufull – það var hvergi dauður punktur í músíkinni. Leikurinn var spennuþrunginn og fullur af gleði. Ég naut hvers tóns.


Hljómsveitin spilaði prýðilega. Einstöku sinnum voru einleikari og píanóleikari ekki alveg samtaka, og sellóin voru ekki alltaf hrein. En stuðið í túlkuninni vó upp á móti. Smávegis misfellur skiptu því litlu máli. Píanókonsertinn eftir Tsjajkovskí gerir miklar kröfur til einleikarans. Ekki aðeins verður hann að búa yfir magnaðri leiktækni, hann verður almennt séð að vera í líkamlegu toppformi. Raykerus er það greinilega, því hann blés ekki úr nös þótt hamagangurinn væri ógurlegur. Til marks um það lék hann pólónesu í As-dúr eftir Chopin sem aukalag. Þar eru líka átök, en píanistinn hafði ekkert fyrir þeim. Hann átti svo auðvelt með þau að ég er viss um að hann fór baksviðs á eftir og gerði hundrað armbeygjur til að kæla sig niður.

Eins og nærri má geta voru áhorfendur hrifnir. En lófaklappið var einnig ríkulegt eftir frumflutta nútímaverkið á dagskránni, sem var Veisla eftir Sunleif Rasmussen. Hún var í einum þætti sem var einkar fjörlegur. Tónmálið var ferskt og lifandi, stígandin í tónlistinni áhrifamikil. Hún endaði á hvelli í orðsins fyllstu merkingu: Hljóðfæraleikararnir sprengdu blöðrur, og var það endapunkturinn í sjálfri tónlistinni. Það kom verulega á óvart.

Hljómsveitin spilaði verkið af öryggi, og það var falleg alúð í túlkuninni. Sömu sögu er að segja um síðustu tónsmíðina á dagskránni, Tilbrigði um eigið stef eftir Elgar. Spilamennskan var tilfinningarík og margbrotin, ólík blæbrigði mismunandi tilbrigða voru útfærð af kostgæfni.


Stjórnandinn Bernharður Wilkinson hefur greinilega unnið gott starf með hljómsveitinni. Áður fyrr var hann flautuleikari við Sinfóníuhljómsveit Íslands, en varð síðar aðstoðarhljómsveitarstjóri hennar. Frá árinu 2005 hefur hann hins vegar verið aðalstjórnandi sveitarinnar í Færeyjum. Hljómsveitinni og aðstandendum hennar er hér með óskað til hamingju með afmælið.
Jónas Sen







(KP)




Thursday, October 24, 2013

Janus Kamban 100 - mentamaðurin og grafikarin

Í gjár feiraði Listasavn Føroya, at tað í ár eru 100 ár síðan Janus Kamban var borin í heim. Føðingardagurin er í grundini hildin í Listasavninum gjøgnum tvey tiltøk, í september greiddi Hans Pauli Olsen frá um standmyndirnar hjá Janusi Kamban, og í gjár var tað Gunnar Hoydal, arkitektur og rithøvundur og Astri Luihn, myndlistakvinna, sum í samrøðu við Nils Halm, savnsstjóra, viðgjørdu lív og list hjá Janusi Kamban, og Astri Luihn greiddi frá fína grafiska verkinum hjá honum. Bæði Gunnar Hoydal og Astri Luihn vóru eldhugað og hugtikin av verkinum hjá Janusi Kamban, ei undur í tí. Tað er gott at verða mint á hvussu stóran týdning hann hevur havt fyri føroyska myndlist. Eiler Fagraklett tók myndir.